Med lavt skydekke og hele 9 plussgrader lempet vi kanoene ut i elva… Det skulle padles! Bak oss brølte Ingelsfossen og foran oss lokket Ingelddalselva med sine svinger, loker og dyre-/fugleliv. Etter at alle hadde funnet ut av fram og bak på farkosten slapp vi oss nedover elva med strandsnipas sang i øret. Tenk at en så liten fugl kan lage så mye lyd… Vi skulle på tur i Ulendeltaet, naturreservatet er for øvrig også blitt Ramsarområde.  Verneforskriftens formål er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Med andre ord her er litt av hvert.

Kanotur i Lierne, i juli.

Ivrige øyne søkte langsmed elvekanten om man skulle se spor etter bjørn, de fleste sportegnene som ble observert var etter bever. Den trives tydeligvis i området. Etter hvert smøg vi oss inn i smale sideelver for å se hva som skjulte seg der. Vi var nå inne i vår egen lille verden. At veien gikk like ved var umulig å fatte. Og plutselig kom en rådyrbukk til syne, et majestetisk syn der den forsvant blant furutrærne.  Senere ble vi oppsøkt av fiskeørna, og den fant kanoene tilfredsstillende og fortsatte med sitt (det vil si, jage kråker og måse). Å sitte slik i en kano, med bølgeskvulp under seg og drive med vinden/strømmen og bare se hvordan naturens små og store vidundre lever, er en opplevelse i seg selv. Tiden forsvant i det blå…

O`sole mio…. Uttesting av kanoens stabilitet…

Etter hvert ble det tid for å teste muskler, vi skulle jo opp elva igjen – i motvind! Dette gikk noe saktere enn nedoverfarten…. OG selvfølgelig smakte kaffen og matpakka ekstra godt når vi kom på land  😛

Taktfast padling oppover elva