Blåfjella/Skjækerfjella eller Låarte/Skæhkere Nasjonalparker en av de største nasjonalparkene i Norge, med et allsidig landskap fra skogarealer med urskog til høyfjell og steinur.

I nasjonalparken er det mest lavfjellsområder med slake terrengformer, men her finnes også høyfjellspartier med topper over 1000 moh. Landskapet er variert med barskog, bjørkeskog, myrer, daler og fjell. Det er spor etter istiden, som terrassekanter, eskere og drumliner. 

Den store variasjonen i naturtyper og de store villmarkspregede områdene er leveområder for blant annet rovfugler og store rovdyr. Her er rikt plante- og dyreliv og området er levested for mange sårbare arter. 

Fra Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.
Foto: Kjetil Formo

Blåfjella/Skjækerfjella er et område med mange kulturminner om man tar seg tid til å se. Særlig finner man mange samiske kulturminner, for eksempel boplasser, samleplasser, gravplasser og hellige steder. Dette området har vært brukt av samene i lange tider og reindrift har vært drevet  i området mer enn 500 år. Aktiviteter som jakt, fiske og sanking kan spores tilbake til steinalderen!

I deler av nasjonalparken har det vært fjell- og myrslått, særlig i Verdal og Snåsa. Fra slutten av 1800-tallet og fram til 2. verdenskrig ble seterdrifta og fjellslåtten avviklet. Men fortsatt kan man se spor etter det gamle kulturlandskapet flere steder. Og fortsatt i dag finnes det bebygde setervoller og beiteanlegg i området. 

 Det går en del stier og gamle ferdselsveier gjennom området. Noen kalles “presteveier” fordi presten benyttet disse når han gikk mellom bygdene for å utøve sin gjerning. Vinterstid er det ingen merkede eller oppkjørte løyper. 

Fra Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.
Foto: Vidar Formo